Vi trenger ny bil

Nå har vi bestemt oss: ”vi trenger en ny bil”. Vi er veldig glade for at vi har hatt bil siden april, og den har hjulpet oss til å komme på plass i Babati samt å frakte oss til forskjellige steder i Tanzania så vel som til årsmøte vi hadde i Kenya. Etter hver har det imidlertid blitt for mange bilsammenbrudd, og vi har brukt mer tid, penger og energi på denne bilen enn det vi synes er rimelig. Vi er jo trass alt her for å drive med språkutvikling og bibeloversettelse. Det er allerede nok av ting som tar tid bort fra arbeidet.

(Digresjon: I forrige måned brukte jeg f.eks. fem og en halv time på å forklare el-verket at regninga vi hadde fått var riv ruskende gal, og selv om vi til slutt ble enige, måtte jeg bruke én time igjen i dag, fordi feilene fortsatt var der på regninga for denne måneden. (Jeg høres kanskje frustrert ut, men jeg føler meg ikke så verst. Jeg begynner å vende meg til at ting tar mer tid her enn det som er vanlig hjemme i Norge)).

Som sagt, ting tar tid, men vi føler at når det gjelder bil, så trenger vi én mer pålitelig og mindre tidkrevende bil. Siste reparasjon vi hadde på bilen tok 2 uker, og til sammen tilbrakte jeg 8 dager i Arusha, uten å få utført noe særlig arbeid. Veiene her vi bor er veldig røffe, og det tærer noe voldsomt på bilene å kjøre på veien her etter hvert som de blir gamle. Det er snakk om at hovedveien gjennom Babati skal asfalteres både nordover og vestover, og det håper vi virkelig kommer til å skje, men inntil vi ser resultater tør vi ikke tro at der er sant. Det er blitt satt av penger i budsjettet til å legge asfalt adskillige ganger tidligere uten at det har ført til resultater. Uansett vil det komme til å ta en del år før alt arbeidet er ferdig.

Med all mulig respekt for Land Rover entusiaster, så er det kun en bil som duger på de røffeste veiene, og det er den såkalte Toyota Landcruiser hardtop (70-serien) (det var vel kanskje ikke så veldig respektfullt). Så drømmen nå er at vi skal være i stand til å bestille én slik bil om ikke så altfor altfor lenge. Fra vi bestiller den til vi kan sette oss i bilen vil det imidlertid ta en stund, fordi ventelista hos Toyota i Japan er veldig lang (dette er en veldig populær bil av den enkle grunn at den er en skikkelig arbeidshest og den bilen som er best egnet til røft terreng og dårlige veier).

Vel, vel, vi får se om det kan bli virkelighet av drømmen…

Møt Simba og Lady

Vi hadde fine dager og en veldig bra planleggingsøkt mens vi var i Dodoma. Vi har lagt konkrete planer for hva vi skal gjøre i tida fram mot februar, så nå skal det bli spennende og utfordrende å sette dem ut i live. Vi kommer til å fortsette med å lære swahili, skal begynne å lære mbugwe (foreløpig har vi bare lært noen få ord), skal fortsette å utvide kontaktnettverket vårt, skal gjøre opptak av forskjellige typer tekster og analysere dem og mye mer.

Reisa ned til Dodoma tok ikke så lang tid som vi hadde forventa (5,5 timer istedenfor 7 timer), og veien var ikke fullt så ille som vi hadde frykta. Til tross for det gikk det hardt utover bilen, så når vi kom fram til Dodoma måtte vi ha bilen på verkstedet. På vei hjem gikk dynamoen i stykker, så nå er Viggo i Arusha for å få satt inn ny dynamo og få gjort noen flere reparasjoner som det var behov for, mens Julia og Daniel er hjemme i Babati.Da vi kom tilbake til Babati på lørdag, fikk vi vite at vi kunne få valpene, som vi hadde bestilt, samme kveld, så Viggo dro av gårde for å hente dem. Vi tenkte at vi skulle gi dem navn på swahili, men endte opp med å kalle hannvalpen ”Simba” (swahili for ”løve”), mens hunnvalpen heter ”Lady”. De er en blanding av rhodesian ridgeback og labrador. Lady likner mest på moren sin (ridgeback), mens Simba mer tydelig er en blanding. Foreløpig synes vel de fleste at de er mer søte enn avskrekkende, men etter hvert som de vokser opp håper vi at de vil kunne gjøre en god jobb som vakthunder og skremme bort uvelkommene gjester. Vi hadde gledet oss til å se Daniel sammen med valpene våre, men så langt har nok reaksjonen hans vært noe blandet, alt fra mild redsel (første dagen), til glede og sjalusi. Vi håper at det går seg til etter hvert slik at han kommer til å sette pris på dem uten å føle at de konkurrerer med ham om oppmerksomheten vår.