Daniel har vært tydelig på at han er glad i musikk helt siden han var rundt 6 måneder gammel. Så snart han hører musikk begynner han å danse. Det kombinert med at han elsker og trykke og vri på alle mulig knapper og brytere (Bestemor og Bestefars TV, DVD etc. fikk gjennomgå), gjorde at vi synes et lite keyboard måtte være den perfekte julegave til Daniel. Daniel blei veldig begeistra og lærte oss alle noen nye dansebevegelser.
6. januar var det tid for å reise tilbake til Tanzania, men det skulle ta tid før vi kom helt hjem til Babati. Da vi reiste opp til Arusha dagen før vi fløy til Norge brøyt nemmelig bilen sammen. Girkassa gikk tom for olje og vi måtte taues de siste 80 kilometerne til Arusha. Vi hadde håpet at bilen skulle være fikset til vi kom tilbake Tanzania, men det skjedde dessverre ikke. Mekanikeren hadde tatt ut girkassa og hadde tatt delene fra hverandre, men hadde ventet på at vi skulle komme tilbake for å kjøpe inn delen som han trengte. Etter én uke fikk Julia og Daniel muligheten til å sitte på til Babati med noen venner, så siden tirsdag i forrige uke har jeg vært aleine i Arusha. I morgen, trodde imidlertid mekanikkeren at bilen ville være ferdig ved lunsjtider, så da håper jeg at jeg endelig kan reise hjem til Babati. Julia har begynt å se etter ny (brukt) bil, så vi håper at vi forholdsvis snart kan bytte ut denne bilen som har gitt oss så mange frustrasjoner. Det største hinderet som gjenstår nå er å få solgt den bilen vi har. Jeg kvier
meg voldsomt for den jobben. Det er jo ikke akkurat enkelt å anbefale en bil vi har hatt så mange problemer med. Vi håper at vi kan finne én som veit hva slags bil han kjøper og at vi kan få solgt bilen for det den er verdt.
