at mekanikeren hadde alle delene han trengte for å reparere bilen før jeg endelig kunne ta den med meg hjem.
Etter at jeg kom hjem var vi veldig klare for å finne oss en mer pålitelig bil og satte i gang å leite på Internet med en gang. Vi ba også vår "operations manager" i Dar es Salaam om å se etter bil for oss. Han så først på noen biler som Julia hadde funnet på nettet, men fortsatte å leite andre
steder sammen med en mekaniker. Etter bare noen få dager fant de en god bil, en Toyota Landcruiser stasjonsvogn, og vi bestemte oss for å slå til.
På turen til Dar es Salaam for å hente bilen, kjørte jeg Land Roveren vår til Arusha for å få den klargjort for salg. På vei opp ble frontruta truffet av en liten stein, noe som resulterte i en fin liten sprekk, som fortsatte å vokse mens jeg fortsatte å kjøre. Det var veldig irriterende, men det var vel ikke mer enn hva vi kunne vente fra en bil som har gitt oss så mange frustrasjoner (ikke det at det var bilens skyld selvfølgelig).
Da vi kjøpte den forrige bilen, gjorde vi den feilen at vi stolte på selgeren, fordi vi kjente ham litt og fordi han var mekaniker, men det viste seg at hans vedlikeholdsstandard ikke holdt mål. Problemet var at vi ikke hadde noen steder å ta bilen til for å få sjekket den, siden vi var
langt unna nærmeste større by med et godt verksted. Den gangen bestemte vi oss for å se etter bil i Dar es Salaam, slik at vi kunne få den sjekket av en godt kvalifisert mekaniker. Vi fikk den nye bilen anbefalt av ham, og den virker å være i god stand, så nå håper vi bare at den ikke har noen overraskelser på lager for oss. Noen reparasjoner må vi selvfølgelig regne med når vi kjører på veiene her i området, men vi regner med å slippe å like mange og alvorlige reparasjoner på Landcruiseren som vi har hatt på Land Roveren dersom vi er flinke til å vedlikeholde den (og det har vi jo tenkt å være).
Daniel var lykkelig da jeg kom hjem med ny bil og sa "bil, bil, bil". Han har vært veldig interessert i biler i det siste, men selv om han har vært glad i Land Roveren har han aldri vist samme begeistring for den som han gjorde da jeg kom hjem med Landcruiseren. Til og med før han kom inn i bilen var han begeistret, men etter at han så alle knappene og bryterne inne bilen
var han helt i fyr og flamme. Og selv etter at han hadde fått boltre seg en god stund, lot han meg ikke ta ham ut av bilen.
