Landsbyliv

Huset vårt i Magugu

Vi har snart bodd i Magugu i tre kvart år, og jeg tror vi trygt kan si at vi begynner å vende oss til å bo i en landsby. Magugu er vel ikke akkurat det man typisk tenker på når man sier landsby, hvor noen få enkle hus er spredt utover uten strøm eller innlagt vann. Huset vårt er ganske fint og moderne etter tanzaniansk standard om enn ikke etter norsk standard. Vi har strøm, et gjerde som sikrer oss en viss form for privatliv, selv om det ikke er noe som hindrer innsyn (ennå), og Magugu vokser fort med nye hus som spretter opp overalt. I Norge ville vi det nok være naturlig å kalle Magugu et tettsted.

Det finnes ofte skuelystne barn ved gjerdet vårt...

...og ganske ofte får de komme inn å leke

Det er tungt arbeid å fylle opp tønna
med vann på kjøkkenet

Selv om Magugu kanskje ikke er en typisk landsby, så er det fortsatt flere ting som gjør livet litt annerledes enn livet i byen. Den viktigste forskjellen er at vi ikke har innlagt vann. Vi har vann i elleve 40-literskanner ute, i en 200-literstønne inn på kjøkkenet og en 50-litersbøtte på badet. Det betyr både at vi må være påpasselige med å få henta vann før vi går tom og at vi har en del arbeid med å få vann inn i huset i og med at vi ikke har vannrør. Vann får vi enten ved å betale noen for å hente vann på sykkel, eller ved at nattevakta vår fyller vann med slange fra nabotomta (når det en sjelden gang er mulig), eller ved at vi samler opp regnvannet som kommer ned fra taket, slik vi har gjort det de siste to kveldene. Vi har hatt mange små
husprosjekter siden vi flytta inn i mars, og det neste prosjektet på lista vår er å få satt opp takrenner og vanntank til oppsamling av regnvann, slik at vi slipper å samle det inn i bøtter og spann. Videre håper vi sette opp et vanntårn i håp om at vi etter hvert kan få vann inn på tomta og innlagt vann i huset. Vanntårnet er nødvendig for å få opp vanntrykket. Vannet pumpes fra en tank på bakkenivå opp i en tank i vanntårnet og derifra føres vannet inn i huset.

Vi vet ikke når det blir mulig å få vann inn på tomta, så inntil videre får vi nøye oss med kannene, tønna og bøttedusjen...

Håndvaskestasjon

Bøttedusjen vår

Rebekka Juanita Larsen

Torsdag 25. mars klokka 23 kom Rebekka Juanita Larsen til verden. Hun veide 2910 gram og var 45 cm lang og utrolig vakker da hun ble født. Både storebror og foreldre er glade for og stolte over vår lille prinsesse.

Julia hadde premature veer allerede 2 måneder før fødselen, og veene fortsatte i månedene fram mot fødselen. Da vi dro inn til sykehuset den 25. hadde Julia veer, men kort tid etter at vi kom dit stoppet veene. Vi gledet oss veldig til å få fødselen overstått og var derfor glade da fødselslegen bestemte at det var best å ta vannet, sånn at vi ikke skulle risikere å få en hjemmefødsel. Etter at jordmor tok vannet, tok det mindre enn 20 minuter før fødselen var overstått.

Bildet over ble tatt 10 minutter etter at Rebekka ble født. Vi har lagt ut flere bilder på fotoalbumet vårt (Klikk her for å se).

Rebekka har fått mellomnavnet sitt, Juanita (uttales “wanita”), fra sin amerikanske oldemor, som gikk bort tre uker før Rebekka ble født. Det er trist at vi ikke får være sammen med Juanita, når vi reiser til USA i august, men vi er glade for at Rebekka kan være et minne for oss om tiden vi fikk sammen med Juanita.

Tid for å feire

For litt over to uker sida avslutta vi den tredje uka av en serie på tre uker med ortografiseminarer. Den siste uka i mars så vi på vokallydene i mbugwe, i august så vi på konsonantlydene, og i september så vi på tone.
Etter tre uker hvor vi har sortert hundrevis av kort om og om igjen, lest og sammenlignet ordene på hvert av kortene, sjekket at oversettelsen av hvert ord er korrekt, og ikke minst har lært mange ting om lydene i mbugwe, var det tid for en fest.

Først hadde vi et festmåltid, og deretter fikk alle deltagerne mulighet til å si litt om hva de synes om ortografiseminarene. Alle uttrykte stor begeistring for det de hadde fått være med på. Selv om det ennå er en stund til vi kan begynne med å oversette, så uttrykte de glede over ha fått være med på å legge en del av grunnmuren for arbeidet. Uke for uke hadde de lært om hvordan mbugwe faktisk er forskjellig fra swahili og derfor trenges å skrives annerledes enn swahili. De hadde fått oppdage at mbugwe har to ekstra vokallyder i forhold til swahili, at mbugwe har både korte og lange vokaler (i motsetning til swahili), og at vi trenger å skrive noen spesialtegn for tone (i motsetning til swahili). Julia og jeg delte også noen ord om hvor glade vi var for å vært med på tre seminarer sammen med de 13 deltagerne og for alt det vi har oppnådd i løpet av de tre ukene.

Helt til slutt fikk alle deltagerne et diplom som bevis på deres deltagelse i å utvikle et alfabet for mbugwe og en kopi av alfabetarket vi hadde laget. Alfabetarket hadde et ord og bilde for hver vokal og konsonant i alfabetet. Nå gjenstår det å teste det ut og å jobbe videre med skriveregler. Når vi kommer tilbake til Tanzania, etter et år i Norge, regner vi med å arrangere tre nye uker med seminarer for å utvikle skriveregler.

Rudolf tilbake fra ferie med nye krefter

Siden begynnelsen av mars har vi hatt travle dager. Vi har arrangert ett seminar og deltatt på seminar, med alle de forberedelsene det har innebært, vi har kjørt bil til Kenya og vi har reist med fly til Oregon, på USAs vestkyst (10 timers tidsforskjell og 25 timers reise). Midt opp i alt dette har vi vært plaga av en del sykdommer, og særlig Julia har slitt mye med hodepine, kvalme, lite energi i tilleg til at hun har hatt lungebetennelse i begge lungene (1 uke på sykehus i Nairobi). Daniel har hatt en runde med feber, men har ellers slippi billig unna, mens jeg har hatt verkebyll på venstre albue og seinere i høyre nesebor.  Verkebyllen jeg hadde på albuen så ikke så pen ut, men plaga meg ikke så veldig mye. Verkebyllen jeg hadde i neseboret gjorde derimot nesa mi veldig øm. Det begynte med tre kviser i det ene neseboret, som utvikla seg til ei stor, hoven, skjeiv og rød nese med hevelse opp mot øye om morgenen.

Jeg har aldri tidligere i mitt liv vært plaget med verkebyller, men nå har jeg altså hatt to med to måneders mellomrom. Forhåpentligvis kan vi alle være friske framover. Nå har vi akkurat kommet hjem etter tre uker sammen med Julias familie i Oregon, hvor vi feiret bryllupet til Julias søster, Pamela. Det var veldig fint å få være sammen med familie og å få slappe av å lade batteriene litt igjen. Selv om vi har travle måneder foran oss fram til november, tror at vi står bedre rusta mot sykdom nå som vi er uthvilte.

I morgen reiser vi til Kenya for å være med på årsmøte med alle kollegene våre fra Tanzania og Uganda. Selv om en del av tida der vil gå med til arbeid, kommer vi også til å få rikelig med tid til å kose oss sammen med kolleger, bli fornyet og forfrisket gjennom lovsang og undervisning samt tid til å slappe av. På årsmøtet kommer vi også til å møre norske venner, som ønsker å finne ut om de kanskje slutte seg til bibeloversettelsesarbeidet i Tanzania, og når årsmøtet er over, blir de med oss hjem til Babati.

Videre skal vi ha besøk av en annen norsk venn som vurdere å komme for å hjelpe oss med å analysere grammatikken i mbugwe. Vi skal arrangere to ortografiseminarer, delta på kurs i Dodoma, undervise på kurs og ha planleggingsdager. Fram til november er det kun i oktober måned at vi ikke har helt konkrete planer for spesielle aktiviteter. Vi får prøve å være forsiktig, så vi ikke får en ny runde med sykdom og lite krefter. Vi har en pilates-DVD og kjøpte to treningsvideoer til mens vi var i USA, så nå er planen å ha familietrim i stua et par ganger i uka med Cardio Dance Blast, Latin Rythm Workout, Pilates.

Vår første lille milepæl

Denne uka har vi arrangert et fire dagers ortografiseminar, dvs. et seminar hvor vi sammen med en gruppe på 13 mbugweer har studert lydene i mbugwe for å finne ut hva som er den beste måten å skrive mbugwe på. Denne uka har vi studert vokallydene. I mai skal vi studere konsonantlydene og i september tone (i tonespråk kan forskjellig toner på et ord endre dets betydning fullstendig). I løpet av uka har vi sett på hvor mange vokallyder som finnes i mbugwe, hvilke vokalkombinasjoner som tillates i et ord, om det er kontrast mellom korte og lange vokaler (som f.eks. pinne/pine på norsk) og om det finnes diftonger (som f.eks. ei/au/oi på norsk).

Før vi begynte seminaret på tirsdag trodde alle deltakerne, som alle andre mbugweer, at mbugwe kun har 5 vokaler i likhet med swahili (a, e, i, o, u), men i løpet av seminarets første dag oppdaga vi at mbugwe har 7 vokaler (norsk har 9 vokaler: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å). På forhånd hadde vi fått en liste med 1700 ord på swahili oversatt til mbugwe, hvor et par mbugweer
oversatte og intuitivt stava ordene ved å bruke bokstavene fra swahili. På seminarets første dag sammenligna vi ordene på korta og spurte deltagerne om ord som var stava med samme vokal hørtes ut som samme vokal eller to forskjellige vokaler. Da oppdaga vi at vokallydene som var stavet med "e" egentlig var to forskjellige lyder og at vokallyden som var stava med "o"
også var to forskjellige lyder.

For min del ble ikke uka helt som planlagt. I forrige uke oppdaga jeg noe som så ut som en kvise på den venstre albuen min, men ettersom dagene gikk utvikla den seg til en rød, hoven og øm verkebyll. Ved lunsjtid på tirsdag var armen min hoven fra albuen til håndleddet, så jeg satte meg på en buss og dro til Arusha for å gå til doktoren. Etter 5 dager med sprøyter og piller begynner armen og bli bedre igjen, så forhåpentligvis vil legen være fornøyd med utviklinga når vi drar til Arusha igjen i dag.

Heldigvis har veilederen vår vært her denne uka, slik at Julia ikke var helt aleine om å lede seminaret, og om ikke annet så fikk jeg i hvert fall bidratt med forberedelsene av seminaret. I ukene som kommer vil vi komme til å forberede oss til et helt annet slags seminar som vi skal delta på i Nairobi i tre uker fra slutten av april til begynnelsen av mai. Dit reiser vi sammen med to mbugweer og deltagere fra to andre oversettelsesprosjekter. Vi har ikke noe ansvar for å arrangere dette seminaret, men skal sammen med våre to mbugwe-venner studere grammatikken i en sammenhengende tekst (i motsetning til grammatikken i en setning, som er det man oftest studerer når det gjelder grammatikk).