Våre første møbler til vårt nye hjem

Vi har bodd en måned i vårt nye hjem nå og litt etter litt begynner ting å falle på plass. Alt tar selvfølgelig mye lengre tid en det man i utgangspunktet forventer, men vi begynner etter hvert å få forventningene våre tilpasset virkeligheten, slik at vi ikke lenger blir overraska når noe vi hadde planlagt skulle ta 1 time, tar 2, 3 eller 4 timer, for ikke å si 1 dag. Vi venter fortsatt på å få flere møbler på plass, men i går fikk vi våre aller første (egne) møbler. Vi har for så vidt hatt en sofa og to sofastoler siden vi flytta inn i huset, men disse møblene låner vi bare. Etter at vi den siste måneden har sovet på gulvet på en madrass, fikk vi endelig ei seng (og et skrivebord uten stol) i går. Spisestuebordet og stolene vi har bestilt regner vi med at skal være ferdige om et par uker, og neste gang vi drar til Arusha skal vi bestille sofa.

Det er deilig å endelig ha kommet i gang med arbeid. Mye av arbeidet foregår foreløpig hjemme, med studier av lingvistikk, mbugwe og swahili (ja, vi er ferdig på språkskolen, men læringa fortsetter). Vi har imidlertid også tatt mange turer inn i mbugwe-området og kommer til å fortsette med det. Forrige uke var vi i en mbugwe-landsby og snakka med enka til den siste lederen for mbugwe-folket. Hun serverte oss et måltid på tradisjonelt mbugwe-vis og fortalte oss et par historier på mbugwe, som vi gjorde opptak av. Dattera til denne kvinna begynte for et par uker siden å hjelpe oss med arbeid i huset. 4 dager i uka hjelper hun oss med husarbeid og passer litt på Daniel, slik at vi begge blir frigjort til å gjøre annet arbeid. Hun er også en flott resurs for oss til læring av mbugwe og til språkanalyse og kulturstudier. I går hjalp hun oss å oversette én av historiene som moren hennes fortalte oss til swahili og å skrive den ned (selv om det ennå ikke finnes noe etablert skriftspråksnorm).

I morgen reiser vi til Dodoma for å møte veilederen vår. Sammen skal vi legge planer for prosjektet vårt og det blir veldig spennende. Vi har noen planer allerede, men det skal bli godt å snakke med én som har mer erfaring på området enn det vi har. Vi gleder oss til å være i Dodoma i noen dager, men gleder oss ikke til kjøreturen ned dit. Vi er litt nervøse for om bilen kommer til å takle ca. 7 timer (hver vei) på dårlige veier, for ikke å nevne at vi ikke ser spesielt fram til all ristinga og støyen heller. Vi får folde hendene å stole på at Gud bringer oss velberga fram og tilbake.