mandag 8. desember 2008

Ny gressklipper

Det høres kanskje litt råflott ut, men vi har tre vakter som jobber for oss og en hushjelp (som er mbugwe). Det er jo ikke akkurat vanlig å ha hushjelper og vakter i Norge, så sant man ikke er veldig rik, og det samme er vel egentlig tilfelle her i Tanzania. Forskjellen er bare at hjemme i Norge er vi ikke spesielt rike, mens her i Tanzania har vi langt mer enn gjennomsnittet av befolkningen. Nå er det selvfølgelig ikke sånn at vi har ansatt folk til å hjelpe oss for å vise naboene våre vår velstand eller bare fordi vi har råd til det, men her i Tanzania, og Afrika generelt er det en forventing om at man hjelper andre når man er så heldig at man har mulighet til det. Det er godt å ha noen til å hjelpe til litt i huset og til å passe på Daniel, siden vi ikke har noen barnehage for ham. Det gjør at både Julia og jeg kan arbeidet samtidig. Det er også godt å ha en vakt her om natta, sånn at vi kan sove i forvisning om at vi er trygge, men strengt tatt trenger vi ikke vakter her i løpet av dagen, selv om det er deilig å få hjelp til hagearbeid og annet. Når vi allikevel har bestemt oss for å ha vakter her hele tiden er det nettopp fordi at vi som ”rike” utledninger har mulighet til å gi arbeid til noen som virkelig trenger en inntekt til å kunne forsørge for familien sin.

 

Til tross for at vi har vakter her om dagen er det vanskelig å få klippet gresset ofte nok i løpet av regntida. Huset vi leier har stor hage, og regnet gjør at gresset fort blir høyt. Den lokale måten å klippe gresset på er utrolig slitsom (se det første bildet). Vi vil ikke at vaktene våre skal slite seg helt ut, men vil heller ikke at giftige slanger skal kunne gjemme seg i gresset på tomta vår, så derfor var jeg veldig fornøyd når jeg plutselig kom på en god løsning på problemet. Naboene våre er glade for å få gresset fra hagen vår til kuene sine, så det slo meg at vi kunne spare en del arbeid dersom kuene kom inn til oss istedenfor at vi først klippet gresset og brakte det til dem. To forskjellige naboer har fire kuer hver, til sammen fire fullvoksne kuer og fire kalver, og da jeg foreslo for dem at kuene kunne komme inn til oss for å spise var de glade og veldig overraska. Noe lignende har aldri blitt foreslått av dem som har bodd her tidligere. Og som en ekstra bonus får vi gratis gjødsel til grønnsakshagen vår. Løsninga var jo rett og slett genial. Vi får klippet gresset uten at vaktene våre sliter seg ut, får gratis førsteklasses gjødsel og veldig fornøyde naboer.

onsdag 3. desember 2008

"...jul i et fremmed land..."

Her i Babati er det sannelig ikke mye som minner om jul. Hadde det ikke vært for at kalenderen viser at det er desember, så hadde det ikke vært mulig å se tegn på at det er adventstid. Men siden det faktisk er desember, har jeg funnet fram julemusikken vår (på iTunes) og spiller Oslo Gospel Choir, Johnny Cash, Aage Kvalbein og Iver Kleive m.m. Anbefaler forresten sistnevnte, Aage Kvalbein og Iver Kleives ”Julemeditasjoner” er et nydelig instrumentalalbum.

 

Nei, her i Babati er det ingen julepynt i gatene eller butikkene og sjelden julemusikk over høytalerne. Hjemme i Norge synes jeg ofte det blir for mye julemas og at det begynner alt for tidlig, men når sant skal sies tror jeg at jeg foretrekker litt for mye og for tidlig mot lite og ingenting. Her har vi hatt regntid (den korte regntida) i en måneds tid, men det betyr ikke at det regner hele tida. Da regnet først satte inn, regnet det jamt i tre dager, men siden det har vi hatt noen dager med regn og mange dager med sol. Det blir vel kanskje mer regn når den lange regntida setter inn, når enn det kommer til å være. I Iringa, hvor vi gikk på språkskole, varte den lange regntida fra begynnelsen av februar til slutten av april, men hvert sted er forskjellig, og regnet setter visst nok inn til forskjellig tid fra år til år også, så vi får vente å se.

 

En ting er imidlertid sikkert, lite eller mye regn, veiene blir verre i løpet av regntida, noe bilde over viser tydelig. Vi ønsket å benytte anledningen til å besøke en kirke i en av mbugwe-landsbyene før regnet gjorde det helt umulig å kjøre dit. Det viste seg imidlertid at vi var for seint ute allerede. Først hadde vi en punktering (vår aller første), noe som er litt kjedelig når du er kledd for å gå i kirken. Etter at vi hadde fått byttet dekk, kjørte vi videre og hadde bare et par kilometer igjen til kirka da vi kom til en liten gjørmepytt. Uten den helt store erfaringen med firehjulsdrevene biler og kjøring i vann og gjørme gøyv vi løs på utfordringa, og det var det. Vi ble stående og spinne og kom oss ikke ut før vi fikk hjelp av sju karer, som dytta oss ut. Du har et forferdelig dårlig forhandlingsutgangspunkt når du sitter fast i gjørma og ikke kommer noen vei. Da er det de som tilbyr seg å hjelpe som sitter med alle de gode korta på hånda, så da er det bare å bukke, takke og betale for hjelpa. Vi betalte litt mer enn det jeg synes var rimelig (nesten en dagslønn for en vakt til hver av våre syv hjelpere), men det var ikke verre enn at vi kunne leve med det. Til gjengjeld ble de som hjalp oss skikkelig våte og gjørmete. De dyttet oss tilbake der vi kom fra, og vi tok turen hjem igjen uten at vi kom oss i kirka den søndagen. Vi får nok prøve igjen om noen måneder, når forholda er litt bedre…

 

Vi har begynt å lære mbguwe

Vi trodde vi skulle ha kommet i gang å lære mbugwe langt tidligere enn  i slutten av november, men mange ting tar lengre tid enn det man skulle forvente når man bor i Afrika, så nå er vi glade for å endelig være i gang. Vi har to forskjellige språkhjelpere, som kommer en gang i uke hver. Begge er velutdannede mbugwe-menn med gode jobber, men vi har vært heldige til å få dem til hjelpe oss mens de har ferie. Det kan hende at de kan fortsette å hjelpe oss etter at de begynner å jobbe igjen i januar også, men antagelig må vi se oss om etter minst én ny språkhjelper i da. Be gjerne om at vi skal finne én eller to mbugweer som har mulighet til å hjelpe oss med språklæring her i Babati.

 

Ja-ja, om det er julestemning eller ikke i Babati, så klager ikke vi. Vi skal nemlig hjem til Norge til jul, så da blir det nok julestemning lell, og selv om adventstida ikke markeres så voldsomt her i Babati, tenker jeg nok at vi skal klare å komme i den rette stemninga også i framtida når vi kommer til å feire jul her i sommervarmen. Jul handler heldigvis ikke først og fremst om julepynt, julemusikk, julemat, vintervær og julepresanger, men først og fremst om Guds gave til oss, Frelseren som kom til oss i skikkelse av et lite barn. Med det som fokus har vi stor grunn til å feire jul uansett om omgivelsene våre hjelper oss til å komme i den rette stemningen eller ikke.

God jul, alle sammen!