En plutselig forandring...

Det er gått nesten ett og et halvt år siden Julia og jeg gifta oss i Oregon i Philomath, Oregon, og fra da og fram til torsdag forrige uke har livene våre gått mer eller mindre som planlagt… Men så plutselig skjedde det noe som forandra alle våre planer for de neste månedene. Vi er i USA på besøk hos Julias familie i Oregon, og etter planen skulle vi være her fra 8. til 31. desember. Sist torsdag, på 50-årsdagen til Julias mor, begynte Julia å få veer. Hun er bare 27 uker på vei i graviditeten, så vi regna ikke med at det var så veldig alvorlig, men bestemte oss etter hvert for å ta en tur på legevakta. Der fikk Julia medisiner for å stoppe veene, men timene gikk og ingenting så ut til å hjelpe. Sakte men sikkert begynte vi å ane alvoret i situasjonen, og det gikk opp for oss at lille Daniel Jakob så ut til å melde sin ankomst langt tidligere enn vi hadde regnet med og håpet på.


Etter 5 timer på Good Samaritan Hospital i Corvallis blei Julia fraktet i ambulanse til Sacred Heart Medical Center i Eugene, hvor de har en bedre prematuravdeling. Vi kom dit klokka åtte på kvelden, og legen sa at han forventet at Julia kom til å føde i løpet av natta. Det skjedde heldigvis ikke. Og i dag, 4 dager seinere, holder Daniel Jakob fortsatt til i mors mage. Det har gitt legene tid til å gi ham 2 doser med medisiner som skal utvikle lungene hans, slik at han er bedre forberedt på en evt. tidlig fødsel. Vi veit stadig ikke hva morgendagen vil bringe, men vi har godt håp om at han kanskje drøyer et par uker til eller mer. Uansett når Daniel blir født, så kommer vi til å være her i Eugene i minst to måneder. Julia blir på sykehuset til hun føder, og Daniel kan tidligst utskrives fra prematuravdelingen fire-fem uker før opprinnelig termin (23. mars) dersom det ikke oppstår komplikasjoner.

Vi står på venteliste til å bo på et gjestehus, som er drevet av Lions og ligger et par kvartaler unna sykehuset. Forholdene der ser veldig bra ut, og vi kan bo der gratis. Returen til Norge er utsatt inntil videre, men forhåpentligvis reiser vi hjem en gang i løpet av våren. Mens vi venter oppholder vi oss her på Sacred Heart. Julia får medisiner og må holde seg i ro, og jeg har en seng på rommet hennes og har faktisk begynt å jobbe. Fra november begynte jeg som frilans oversetter, hvor jeg oversetter tekster på oppdrag fra engelsk eller svensk til norsk. Jeg får alle oppdrag tilsendt per e-post, så nå har jeg laget meg mitt eget lille kontor på Julias rom.

Til tross for alt det vi har vært igjennom så har vi hele tiden opplevd fred og trygghet. Vi veit at Gud er med oss uansett hva vi måtte gå igjennom, og vi legger situasjonen vår fram for ham. Det er det eneste og det beste vi kan gjøre. Takk til alle dere som ber for oss og for lille Daniel (basert på en ultralydsundersøkelse som blei gjort for noen dager siden veier han bare 2,5 pund, dvs. ca. 1100 gram).