Ingen nyheter = Gode nyheter

Vi har ikke hatt noen dramatiske endringer de siste dagene. Julia og Daniel er begge i god form. Julia må holde senga, men får lov til å gå litt 5 minutter et par ganger om dagen. Hun har litt hodepine og kvalme innimellom på grunn av medisinene hun tar, men er for det meste i god form. Det hender at hun har noen få veer, men hun har ikke hatt noen i dag. Daniel viser tegn på at han har det bra ved å sparke og røre på seg inne i mors mage.

Den siste natta har jeg overnatta hos foreldra til Julia, en drøy times kjøretur nord for sykehuset som Julia er innlagt ved. Det var deilig å være der og føle meg som hjemme. Her i Eugene, hvor sykehuset ligger, kommer jeg meg ikke noe særlig rundt fordi jeg ikke er kjent her. Forhåpentligvis får jeg tatt en joggetur i parken i morgen. Jeg håper også at jeg kan finne et sted å svømme og at jeg kan finne ut av bussrutene her i byen.

Mens jeg var i Philomath på besøk hos foreldra til Julia, overnatta Pamela, søstera til Julia, på sykehuset sammen med Julia. I dag morges hadde Julia en tredimensjonal ultralydsundersøkelse. Der fikk Julia se et tredimensjonalt bilde av Daniels ansikt. Legene gjorde også beregninger som viste at Daniel veier ca. 1300 gram og til tross for at han bare er 27 uker og 6 dager gammel, så sa legene at han var på størrelse med et foster på 29 uker. Det gleder vi oss over, men vi håper selvfølgelig fortsatt han vokser mye før han "bestemmer seg" for å komme ut.

Det er litt merkelig å være her på fødeavdelinga i den situasjonen vi er i. Hver dag møter jeg slektninger av fødende kvinner, som utålmodig sitter og venter på å få se barnet som skal bli født. For oss er jo situasjonen ganske annerledes. Vi gleder oss også veldig til å treffe lille Daniel, men vi håper fortsatt at det drøyer så lenge som mulig. Til tross for at det er fryktelig kjedelig for Julia å holde senga og spise sykehusmat hver dag, så er det et mye bedre alternativ enn at han blir født nå og må være på prematuravdelinga i mange uker.